Kraninnmelding
All kranbruk innenfor en radius på fem kilometer fra Oslo lufthavn skal varsles til og godkjennes av Avinor.
Slik varsler du
Fyll ut kraninnmeldingskjemaet og send det til APOC Infrastructure på e-post senest 20 virkedager før løfteoperasjonen. Kortere frist kan aksepteres i særskilte tilfeller.
Informasjon om regelverk for rapportering, registrering og merking av luftfartshinder finnes på Luftfartstilsynets hjemmesider.
Vurdering
En kraninnmelding til Avinor vurderes ut ifra fire forhold:
- I lufthavnens sertifikat utstedt av Luftfartstilsynet er Avinor pliktig å sørge for at ingen hinder penetrerer hinderflatene spesifisert i EASA Certification Specifications and Guidance Material for Aerodrome Design (CS-ADR-DSN) Chapter H — Obstacle Limitation Surfaces.
- Utstrekningen av hinderflatene varierer etter lengden på rullebanen og hvilke innflygingssystemer som brukes. De viktigste flatene for Oslo lufthavn er:
- Sideflaten (Transitional surface): Denne starter 140 meter fra rullebanens senterlinje og stiger med 14,3% (1:7) til den treffer horisontalflaten på 253 moh. Høyden på startpunktet er høyden på nærmeste punkt på rullebanens senterlinje.
- Horisontalflaten (Inner horizontal surface): Ligger som en stor flate 253 moh. over lufthavnen med en radius på 4 km. 60 m ut fra hver landingsterksel.
- Innflygingsflaten (Approach surface): Starter 60 m ut fra landingsterskelen og stiger med 2% (1:50).
- Utflygingsflaten (Take-off climb surface): Starter 60 m ut fra baneenden (på Oslo lufthavn er baneende sammenfallende med landingsterskel) og stiger med 2% (1:50). I sydenden av østre rullebane starter dog utflygingsflaten 400 m syd av baneenden pga. et hinderfritt stigeområde (clearway).
- Hinderflatene uttegnet for Oslo lufthavn finnes her (du kan selvsagt se bort fra flatene tilknyttet tredje rullebane hva gjelder midlertidig kranbruk – dog ikke permanente bygg).
- Avinor vil på bakgrunn av kraninnmeldingen gjøre en faglig vurdering av om planlagt kran utgjør et hinder for flyenes inn-/utflygingsprosedyrer.
- En kran vil nesten alltid gi «forstyrrelser» på bakkeradarsystemene i og med at radarstråler reflekteres på metalloverflater. Bekymringen på bakkeradar er derfor i hovedsak falske radardeteksjoner, altså radarrefleksjoner fra kran som vises f.eks. på rullebanen. Dette kan gi alarmer i kontrolltårnet og er veldig uheldig ved dårlig sikt da flygeleder ikke visuelt kan kontrollere om det faktisk er et objekt på rullebanen eller bare en falsk radardeteksjon.
- Kraner som løfter store objekter kan også forårsake radarskygge mens arbeidet pågår, noe som er uheldig under dårlig sikt.
- Avinor gjør en vurdering for å se om kranen kommer i konflikt med restriksjonsområdene spesifisert i Forskrift om flynavigasjonstjenesten (BSL G 6-1). Ved en konflikt vil man sende en forespørsel til Avinor Flysikrings Teknisk senter i Asker for simulering for å se om kranbruken likevel kan tillates med visse forbehold. En slik simulering bekostes av tiltakshaver.
- Restriksjonsområdene for flynavigasjonsutstyret for Oslo lufthavn finnes uttegnet her (du kan selvsagt se bort flatene tilknyttet tredje rullebane hva gjelder midlertidig kranbruk – dog ikke permanente bygg).
Alternative løsninger
Dersom den omsøkte kranbruken vurderes dithen at den vil være i konflikt med minst et av forholdene ovenfor – vil Avinor tilstrebe å foreslå en løsning for at løftet likevel kan gjennomføres. Det kan f.eks. være å:
- Bruke en mindre kran
- Bruke en annen type kran
- Søke Luftfartstilsynet om avvik
- Gjennomføre løftet på nattestid etter koordinering med Oslo lufthavn
- Iverksette kompenserende tiltak